Et unikt fotografisk uttrykk



Tekst: Gullaug Pless Foto: Trond Johan Andersen og Dag Knudsen

7 år gammel fikk han sitt eget Kodak Instamatic. Da Dag Knudsen var 16 år i 1996, fikk han sitt første speilreflekskamera, et Pentax ME Super.


–Jeg dro til et nedlagte sinnssykehus i Lier og tok lysbildefilm i en forfalt fløy. Jeg har alltid hatt lyst til å lage spillefilm. Jeg ønsker å skape visuelle historiefortellinger og jobber gjerne i serier istedenfor enkeltstående bilder. Det trenger ikke nødvendigvis være kronologisk innenfor et gitt tidsrom. 

Dag Knudsen er antagelig ikke den fotografen du har hørt mest om. Nordmannen er mer kjent som fotograf i utlandet. Billedredaktøren i Vogue Italia, overrasket Dag med å ha stor kunnskap om hans verk. De har dialog om fremtidige prosjekter. Når Dag kommer til New York om en ukes tid, har han møte med prestisjefylte Harpers Bazar. Det amerikanske motemagasinet ble grunnlagt i 1867 og gis ut i 19 land inkludert Russland, Tyrkia og Japan. 

Hvorfor valgte du å bli ved fotografiet?

–Å fotografere er det beste jeg vet. Det å kommunisere visuelt har blitt som en del av meg selv. Dersom noen hadde begått en stor urett mot meg, eller det hadde skjedd meg noe, om jeg måtte gå over lik for å nyte frihet, ville nok det visuelle språket mitt vært annerledes. 

Du har gående dette prosjektet med symmetriske dyreportretter. Når presenterte du kattene første gang?

–I 2017 sendte jeg inn noen bilder til gallerist Elisabeth Ramfjord og hun likte dem. Prosjektet med nakenkatter ga meg inngang til Galleri Ramfjord og jeg kunne vise bildene mine til et større publikum. I ettertid og særlig gjennom dette prosjektet har jeg fått muligheten til å vise bildene mine til et større publikum. Jeg har også stilt ut bilder av nakenkatter på Scope Art Basel og Aqua Art Miami, samt i New York.  Hovedmålet med reisen til New York i år, er et Artist Residency opphold hos MANA Museum of Contemporary Art i 5 uker sammen med 4 andre kunstnere fra Galleri Ramfjord. 

Hvordan ble bildene dine til kunst?

–Visuelle uttrykk  havner i ulike kategorier. Jeg har stilt ut bilder som går under betegnelsen kunst. Dag samler bilder i serier innenfor en gitt motivkrets og presenterer bildene på utstillinger i gallerier. Han har jobbet som fotograf i 16 år. Han har gjort mye forskjellig, særlig innen reklame og mote. I sine kunstprosjekter ønsker han alltid å formidle noe. Han har en visuell visjon og vil aller helst skape noe nytt, noe ingen har sett før. Lage opplevelser for noen. Han innser at dyreportretter ikke er for alle. Noen tenkte æsj,  da de så bildene hans av nakenkatter for første gang. Dag er blant de få i verden, hvis ikke den eneste, som lager symmetriske dyreportretter. Han har begynt å komme inn på det japanske markedet.

-Hos et nettbasert galleri i Tokyo hvor de selger bildene hans har de et japansk  begrep for de symmetriske nakenkattene “Kimo kawaii”

– “cute but also kind of grose”. Jeg har i den senere tid utvidet med andre dyr og startet med symmetriske portretter av hunder da det var hundens år ifølge det kinesiske horoskopet.

Nå er Dag over på andre dyrearter enn katter. I denne utgaven finner du blant annet noen bilder fra den norske faunaen. Han vil avslutte prosjektet med stil. Det er planer om fotografering av reptiler i Frankrike og kattedyr i Mexico. Om folk kjøper eller ikke, bryr han seg ikke så mye om. Dag kjører sin «greie», som han uttrykker det. Han har ikke sluttet å portrettere mennesker, han fotograferer ofte kunstnerisk utøvende mennesker, som regel artister, musikere og andre.

–Kunst er flyktig. Det er bare en ting. Jeg har ofte samtaler med meg selv. Jeg liker å sette meg mål; 

«Hva må til«»? 

«Hva må ofres for å få til det og det prosjektet»? 

Allerede som 17-åring, flyttet Dag til utlandet. Nærmere bestemt til Argentina.

Det skjedde mye rundt ham i Bærum der han vokste opp. Venner døde av stoffmisbruk. Til sammen har han bodd mer enn 10 år i utlandet. Hovedsakelig i Sør Amerika, Karibien, Afrika og Danmark.

Dag ferdes for det meste i kreative miljøer. Vennene er kunstnere, men få er fotografer. Han liker å jobbe selvstendig og har sine bestemte meninger, lar seg ikke så lett påvirke av andre fotografer. Han har et stort nettverk internasjonalt.Dag trener Bikram yoga, en krevende form for yoga som foregår i 40 graders varme. Fotografen liker seg utenfor boksen. Han er opptatt av å bruke det visuelle språket på sin egen måte. Forske og finne ut av ting. Han ser for seg at han en dag har et viktig budskap å formidle. Dag er opptatt av miljø og er ikke fremmed for at han en dag ønsker å jobbe aktivistisk med et materiale. 


–Jeg anser meg selv som en allsidig fotograf. Det er greit å vite at jeg kan gjøre ting som kan “please” folk også. 

Og du er stadig utestengt fra sosiale medier?

–Det er fordi jeg til stadighet publiserer bilder av kvinner med naken hud og brystvorter. Jeg mener vi har en visuell ytringsfrihet, men Facebook og Instagram har sine egne puritanske regler. Jeg har lekt katt og mus med dem lenge, men etter hvert blir man kastet ut hvis man ikke sensurerer materialet. Den eneste andre personen jeg kjenner som blir utestengt mer enn meg fra Facebook og Instagram for å poste slike bilder seniorredaktør i italienske Vogue, Alessia Glaviano. Men nå har jeg tatt meg sammen og sensurerer bildene mine selv. Det er en kamp man ikke vinner. Jeg har ofte lurt på hvor mange kvinner det var som satt rundt bordet da disse reglene ble nedfelt.


Om Gullaug Pless

FEELGOOD magasinet er min lidenskap, min idé, mitt livsprosjekt. Det handler om hvordan jeg ser verden og det jeg ønsker å formidle. Det er mine impulser skapt med min briller på, men også andres, mennesker som deler den samme ideen, livsfilosofien, og som har den samme formidlingsgleden som jeg selv har. Jeg er nysgjerrig og trigges av det ektefølte, det som skapes med pasjon og hengivenhet. FEELGOOD er et univers av godhet, et rom der jeg ønsker å formidle og dele gode sider av livet, det å leve og det å være menneske i travelhetens tid, her og nå i et rolig tempo. Reise og oppdage steder, kulturer, se god kunst, fin design, smake velsmakende mat, dele, gledes og leve litt langsommere. Menneskelige møter gir meg stadig ny innsikt i det å være, jeg prøver å forstå, se, være nysgjerrig og gjenskape møter slik at du kjenner det på pulsen gjennom min penn. Ta en titt på min instagrakonto #feelgoodmagasin. Her deler jeg inntrykk fra mine reiser, øyeblikk som gir meg god energi, som beriker, gir næring til sansene, som gir ro, men også livsglede og energi. Det behøver ikke være ekstragavant, gjerne nedpå og lavmælt, men kan også være storslått og vidunderlig. Jeg håper også man kan lære noe, se og gripe muligheter når alt er som på det mørkeste. Optimisme og takknemlighet vil alltid være viktig for meg. Feel good and do good, er min visjon og står som en lederstjerne i mitt liv og i mitt prosjekt.

Legg igjen en kommentar