Stor takhøyde hos museumsdirektøren


Den norske kunsthistorikeren Erlend Høyersten trives godt i direktørstolen hos ARoS Kunstmuseum Århus, ett av Nord-Europas største museer. Da han startet, hadde han ambisjoner om at museet skulle være blant verdens 20 beste.

TEKST GULLAUG PLESS • FOTO LISBETH MARUM SKJELBRED

Etter å ha vært direktør på KODE Kunstmuseene i Bergen og Sørlandet Kunstmuseum, tiltrådte Erlend Høyersten stillingen som direktør for ARoS Kunstmuseum våren 2014. Det er mange ting som skjer i Danmarks neste største by for tiden. I 2017 er Århus Europeisk kulturhovedstad. I forbindelse med dette lanseres ARoS Triennial ved navnet The Garden – End of Times, Beginning of Times, en kunstfestival av internasjonalt format i regi av ARoS Kunstmuseum.

 

«En generøs gest og en invitasjon til et kunstinteressert publikum, til profesjonelle og til dem som liker å la seg overraske», leser jeg i forordet på kunstboken som er utgitt i forbindelse med storsatsingen. Planen er å arrangere en triennale hvert tredje år.

 

Vi har satt oss godt til rette rundt det lave bordet, fotografen og jeg har dumpet ned i sofaen. Erlend ligger langstrakt i en skinnstol på andre siden av bordet. Vi drikker kaffe og vann med bobler. Før Erlend tok plass på ARoS, ble kontoret hans smykket ut med en eksklusiv kunstutstilling av kunstneren Bjørn Nørgaard. På bordet mellom oss er det fullt av alskens rariteter som trigger nysgjerrigheten. På en hylle over hodene våre, står det et glass fylt med hestekjøtt på sprit. Nørgaard dissekerte en hest og beskrivelsen er nedtegnet ved siden av glasset. Hestekjøttet er et ikonisk dansk kunstobjekt som ble kjøpt inn av ARoS på 1970-tallet. Hensikten med utstillingen var å stimulere den nyansatte direktørens iderikdom. Mursteinen av en kunstbok om den pågående kunstfestivalen troner på kontorpulten.

 

 

Erlend forteller at det er en stor gruppe medlemmer tilknyttet museet, rundt 30 000 totalt, hvorav 6000 er under 30 år. ARoS har fortsatt det grå gull som trofast museumspublikum, men også en ArtBar med band og DJ  og en Art Lounge som et tilbud til de under 27 år. Der får ikke en gang Erlend lov til å sette sine lange ben.

 

– Vi har så stor aktivitet om dagen! I morgen er det Art Lounge i ARoS kunstbar klokken ni på kvelden, fokuset er utstillingen ‘Human Nature and The Garden’ med guidede turer. Det er så fett å oppleve ‘Your Rainbow Panorama’ (Regnbuen) om kvelden.

 

‘Your Rainbow Panorama’ (2011) er et permanent verk av den islandske kunstneren Olafur Eliasson, en lysende gangvei som slynger seg 360 grader rundt toppen av bygget og viser hele fargespekteret mens du beveger deg rundt. Det er rom for både innsikt og utsikt der på toppen.

 

– Aarhus er en deilig by, understreker Erlend med dansk svung.

 

– For en reise du har hatt!

Har ARoS nå blitt nummer 20 i verden slik du har antydet i media?

Han humrer litt…

– ’Hva f… er det for noe tull’, sier folk. Jeg ønsker å legge listen høyt, hele organisasjonen skal skjønne at her skal det jobbes. Det er faktisk oppnåelig. Jeg reiser mye rundt i verden og ser riktig mange museer og utstillinger. Vi gjør noe helt spesielt her på ARoS. Vi er ‘pissegode’ på å fortelle gode historier. Jeg var i Paris i forgårs. Det var flotte utstillinger, men vi kan noe helt annet.

 

Mannen strutter av energi, han så seks museer på en dag i Paris.

– Så du det nye Louis Vuitton museet, da?

 

– Jeg har sett det før, ble ikke så imponert over det. Louis Vuitton museet er mer brand enn opplevelser…

 

Erlend mener med stort alvor at kunstmuseer og kunstinstitusjoner kan gjøre mye for å utgjøre en stor forskjell i forhold til hvordan man utvikler et samfunn og hvordan man tenker medmenneskelighet.

 

– I kunstfeltet søker man eksklusivitet gjennom eksklusjon. Det er en unødvendig form for snobberi. Man inntar denne posisjonen fordi man er usikker. ARoS er Nordens best besøkte kunstmuseum. I fjor hadde vi 835 000 besøkende og det i en by med kun 300 000 innbyggere. I år går vi for en million! Statistisk sett kan ingen i Europa matche det. Publikum og eiere støtter opp om oss. Ved å være blant de 20 største kunstmuseene i verden, vet vi at folk vil være som oss. Jeg tror at kunstmuseer kan spille en mye større rolle enn det de tillater seg. Istedenfor å være så selvrefererende og selvreflekterende som de er.

 

– Hvordan synes du kommunikasjonen av kunst er om dagen?

– Kunstfeltet er utrygt. Vår suksess handler ikke om at vi har en million besøkende i året, men at vi utgjør en forskjell.

 

Erlend beskriver ARoS som et mentalt treningssenter. I et treningssenter må du komme med noen løfter, forhåpentligvis kommer du ut på et annet nivå enn da du gikk inn, men det kommer også noen forventninger. På et treningssenter skal du løfte vekter som er tyngre enn det du selv klarer. Sånn er det på AroS også. Du skal anstrenge deg for å oppnå noe.

 

– Mange tror vi driver masse-undersøkelser blant publikum og tilpasser oss deretter, men det gjør vi ikke!

 

– Hvordan foregår utvelgelsen av temaer til utstillinger?

– Jeg personlig setter ikke standarden, men retningen. Vi går sammen i et team, slik at tankene blir enda bedre, men det er jeg som setter ambisjonene og retningen for museet. Vi skal jobbe på den og den måten, det er et viktig verdigrunnlag. Vi er i flere kulturelle kamper nå, det er viktig at vi fokuserer på det, men vi vil også bryte noen grenser.

Så tilpasser vi ambisjonene og valgene våre deretter.

Over 70% av det totale budsjettet produserer de selv på ARoS. Mesteparten av driften, utstillingene og lønningene, drives gjennom billettinntektene til museet.

 

– Publikum er våre crowdfunders. Hvis vi gjør det godt, så kan vi bli et bedre museum. Veldig mange i Norge tror at vi sitter på en gullgruve av sponsorer. Det kommer riktignok noen penger fra fond til utstillinger, men de største verdiene skaper vi selv. Vi driver kafeen, butikken, alle er ansatt her – hele universet er vårt. Det er 200 ansatte på ARoS, så det må tenkes strategi på mange ulike områder.

 

Og han fortsetter:

– Vi jobber mye med å skape en ‘blockbuster’ for å redde året. Det er ikke så vanskelig, men det vanskelige er hvordan vi skal gjøre en intelligent ‘blockbuster’. ARoS Kunstmuseum blir med det en destinasjon på et annet nivå. Et sted der man ønsker å være. Menneskene du møter her er snille og imøtekommende. Det er en stemning. Ellers får vi ikke så mye besøk…

 

Halvparten av de som kommer til ARoS er fra regionen, men det er vekst utenfor regionen også. De ser tydelig vekst fra Norge, Sverige og Tyskland. Det er viktig, ellers kan de ikke være det museet de ønsker å være.

 

– I kunstbransjen er det mange forestillinger om at enten er man populær eller så er man god! Derfor er det viktig at vi også lager noe merkelig. Vise at det går an.

 

– Hvordan er det å være norsk i Danmark?

– Det er ikke bare deilig, men min mor er dansk. Danskene er noen råskinn i business, de er så drevne. Selv om du har hatt et håndslag, er ikke en avtale en avtale før de har penger på bok. De lar seg ikke så lett imponere av svensker og nordmenn.

Og så er de råskinn til å nettverke. Jeg bruker masse tid på det, jeg driver ikke en institusjon, jeg driver en business!

 

– Javel, og i Norge driver museene business, eller…?

– Hvis du får 100% fra staten sitter du trygt i det. Vi sitter hver dag og teller billettinntekter. Hvis vi ikke leverer, er det noen som mister jobben. Alle går en ekstra mil for å oppnå gode resultater. Vi trener hele tiden på å yte god service. Vi kan ikke ta det for gitt at et kunstmuseum skal eksistere.

 

I 2004 hadde ARoS 200 000 besøkende i året, nå nærmer de seg altså millionen.

 

– Er det den berømte Regnbuen som trekker så mange besøkende?

– Det er «bare» 150 000 der oppe hvert år.

Dette handler om noe helt annet. Dersom vi får til at ARoS kan være den vennen som gjør at du anstrenger deg litt ekstra, som det er veldig behagelig å være sammen med, skjer det noe. Noen ganger er det tull og tøys, noen ganger alvor og andre ganger taushet. Det handler om tillit.

– Hvordan får dere så høye besøkstall?

– Vi er dritgode på utstillinger. Og folk har tillit til at vi leverer. De kommer fordi vi leverer gode historier. Og de ansatte er stolte og sier; «Dette er vårt museum»!

Når man setter ambisjonene, så hallo! Vi begynte med en del absurde prosjekter, men så ser vi at det fungerer.

 

– Er det mer hierarkisk her enn hjemme?

– Ja, det er det, men den store forskjellen er tempoet.

Det skulle opp en kjempestor utstilling bare tre måneder etter at jeg begynte. Det var ‘Out of the dark’, da strekker man strikken. Utstillingen som Erlend selv kuraterte, handlet om noe så rart som Hollywood og Bibelen. Det ble en kjempesuksess.

 

Utgangspunktet til Erlend er alltid en idé og han forventer at de som jobber sammen med ham er med og er proaktive i prosessen. Det er som han sier en viss forskjell på passiv mottakelse og aktiv deltakelse. Sånn er livet og slik er arbeidslivet også. Oppskriften på et godt liv er for Erlend aktivitet og atter aktivitet. Han ønsker ikke kopiere andre eller ta stor risiko. På museet vil han at alle skal ha tillit til hverandre og skape trygghet. Tidligere ble det meste delegert oppover, ikke nedover og utover. Det var veldig lite kreativt. Det har vært store endringer på dette området siden Erlend tok over roret. Han er en utålmodig sjel som vil at ting skal skje.

 

– Man blir fort skyggeredde i store institusjoner. Vi må gjøre ting på vår egen måte,

En entreprenør spiller ikke spillet, men skaper spillet. Det er det stor forskjell på. Nå har vi begynt å få en kultur der vi endrer spillereglene. Og vi har begynt å si hva vi gjør og hva vi ikke skal gjøre. Det er veldig tydelig for oss nå.

 

– Hvorfor skal vi ha kunst og kultur?

Det skal ikke bare være underholdning, men også ha et mentalt perspektiv. Mange synes vi et veldig ideologiske. Jeg pleier å si jeg er en idealistisk kyniker. Det er masse mennesker innom ARoS hele tiden. Det er fordi vi tror på noe.

 

Han innrømmer at det også er jantelov og konformitet i Danmark. Da han begynte, sa folk at han var så annerledes.

 

«Du tør å si hva du mener. Du stikker hodet frem. Det virker så norsk».

– Det har ingenting med Norge og gjøre, sa jeg. Danmark er sånn sett mye mer hierarkisk enn Norge. Men nå beveger lederne seg fritt i organisasjonen uten at de skal klarere ting med meg. Sånn som den festen i morgen for eksempel. Den oppdaget jeg i går – oj fett, tenkte jeg.

 

«Lungen skal ikke tenke på at hjertet slår og omvendt. Vi skal ikke kontrollere hverandre, men er avhengige av hverandre. Vi vet hvor vi skal.» Erlend Høyersten

 

Erlend forteller at den store forskjellen på Danmark og Norge, er at i Norge tar man en beslutning og sier ja, så kommer man tilbake, så gjør man det man pleier å gjøre. Det er en anakronisme. Det spiller strengt tatt ingen rolle hvis jeg ikke dreper eller voldtar noen, jeg får ikke sparken likevel, pengene kommer uansett. Personvernet i Danmark er svakere enn i Norge. Hvorfor verne en person hvis man lager et helvete for 20 andre?

 

– ARoS er en privat stiftelse, en annen frihet. Vi må være mer kreative og tenke strategisk. Vi skaper vår egen storhet. Folk er ikke fremmedgjort. Vaktene er så stolte;

«Vet du Erlend, på en uke i vinterferien hadde vi 63 000 innom».

 

Han smiler bredt nå.

– Alt henger sammen. Kjernen er kunsten. Alle er med på suksessen.

– Hva blir veien videre?

– Jeg har det dritgøy. Jeg bor rett bak her, ved Arne Jacobsen sitt Rådhus. Snart skal vi bygge ut, under jorden. Det kommer virkelig til å gjøre ARoS til en destinasjon i verdensklasse!

Fotografen himler med øynene når Erlend reiser seg. Det er kjempen Goliat som strekker seg ut i full blomst. Vi får med oss den store boken også, den han har laget til triennalen. Denne boken blir et kjært minne. Noen ganger er det veldig fint å være norsk i Danmark. Og på ARoS er takhøyden stor, litt sånn som man som turist opplever i Danmark med frihet til å nyte en Bayer i parken, men samtidig vise ansvarlighet.

 

ARoS er et av Nord-Europas største museer og huser både spesialutstillinger med installasjoner fra hele verden og museets egen samling med kunst fra 1800-tallet og frem til i dag. I øverste etasje finner du den berømte ‘Your rainbow panorama’, et unikt kunstverk som gir deg en fargerik 360 graders utsikt over byen. Bygget har 10 etasjer og ble reist i 2004.

 

ARoS Triennial The Garden – End of Times, Beginning of Times april-september 2017. Utstillingen reflekterer over menneskehetens skildringer og endringer av naturen. Utstillingen er delt i tre deler; The Past som kan oppleves i ARos’ kunstgalleri, The Present som kan oppleves i byrommet og The Future som kan oppleves langs en fire kilometer lang kystsone i Århus bukten.

aros.dk

 


Om Gullaug Pless

FEELGOOD magasinet er min lidenskap, min idé, mitt livsprosjekt. Det handler om hvordan jeg ser verden og det jeg ønsker å formidle. Det er mine impulser skapt med min briller på, men også andres, mennesker som deler den samme ideen, livsfilosofien, og som har den samme formidlingsgleden som jeg selv har. Jeg er nysgjerrig og trigges av det ektefølte, det som skapes med pasjon og hengivenhet. FEELGOOD er et univers av godhet, et rom der jeg ønsker å formidle og dele gode sider av livet, det å leve og det å være menneske i travelhetens tid, her og nå i et rolig tempo. Reise og oppdage steder, kulturer, se god kunst, fin design, smake velsmakende mat, dele, gledes og leve litt langsommere. Menneskelige møter gir meg stadig ny innsikt i det å være, jeg prøver å forstå, se, være nysgjerrig og gjenskape møter slik at du kjenner det på pulsen gjennom min penn. Ta en titt på min instagrakonto #feelgoodmagasin. Her deler jeg inntrykk fra mine reiser, øyeblikk som gir meg god energi, som beriker, gir næring til sansene, som gir ro, men også livsglede og energi. Det behøver ikke være ekstragavant, gjerne nedpå og lavmælt, men kan også være storslått og vidunderlig. Jeg håper også man kan lære noe, se og gripe muligheter når alt er som på det mørkeste. Optimisme og takknemlighet vil alltid være viktig for meg. Feel good and do good, er min visjon og står som en lederstjerne i mitt liv og i mitt prosjekt.

Legg igjen en kommentar