Kines italienske drøm


#sponset innlegg

Alle har en drøm, for Kine ble drømmen en realitet da hun var presset opp i et hjørne og sto ved et veiskille i livet. Hun var arbeidsledig og måtte helt ned i kjelleren for å finne ut av ting.  Stories By Kine er bygget rundt filosofien small is beautiful,  om å levere god kvalitet og leve et liv mer i takt med seg selv.  

 

Når startet du virksomheten din?

-Jeg startet i 2013, men det var ikke med gründerprosjektet slik det er i dag. Den opprinnelige planen var å skulle importere varer fra Italia til Norge i håp om å leve av det.

 

Du har et sterkt forhold til Italia, hva bunner det i?

-Jeg har bodd i Italia i mange år, snakker språket og har et stort nettverk der. Jeg har alltid vært opptatt av italiensk kultur og historie. De har et annet forhold til det å ta vare på ting, å foredle og forvalte, ikke bytte ut så mye som vi nordmenn har en tendens til.

 

Hva betyr kvalitet for deg?

-Jeg er opptatt av at man skal skaffe seg ting som varer over tid. For at noe skal vare over tid, er det visse kriterier som må innfris. Jeg stiller store krav til søm og kvalitet i stoffer, siden det er klær og tekstil jeg primært jobber med.

 

 

Det ser ut til at Stories by Kine har et begrenset vareutvalg?

-Jeg har det jeg mener en basisgarderobe skal inneholde. Det er blant annet et par gode skjorter med et snitt som passer til de fleste kropper. Da jeg startet med «skjorten» sent på høsten i 2013, var det fordi jeg slet med å finne en skjorte som passet meg og som jeg følte meg vel i. Jeg synes de fleste skjorter generelt var for trange, snuppete og korte. Jeg fant derfor ut at jeg ville utvikle en skjorte jeg følte manglet i markedet.  

 

Produktene du tilbyr koster litt mer enn i en lavpris kjedebutikk, kan du si noe om det?

-Mine varer koster mye mer enn Hennes & Mauritz. Stoffer i ren bomull, lin, en miks av bomull og lin, og italienske stoffer av høy kvalitet med god søm koster litt mer. Jeg syr skjorter på en fabrikk i Italia som har sydd skjorter i tre generasjoner. Mormor, mor og datter jobber på fabrikken den dag i dag. De er stolte av det de leverer, og sørger for å levere kvalitet i alle ledd. Av alle de skjortene jeg har fått levert fra mai 2014 og til nå, har jeg kun hatt en skjorte der en knapp har falt av.

 

Er du en forkjemper for “slow fashion”?

-Ja, det vil jeg si. Det er i tråd med mitt livssyn og min filosofi som handler om å trå varsomt, leve roligere, se seg rundt og kjenne etter. Det innebærer å gå i dybden på ting, ikke bare surfe på overflaten. Ikke bare gå på en kunstutstilling for å ta bilder, eller for å ha vært der, men kjenne etter. Dette er muligens et resultat av at jeg har levd et liv hvor det gikk veldig fort, og at jeg på et tidspunkt måtte stokke om på kortene i livet mitt. Det ga meg anledning til å jorde meg selv på nytt. Få føttene ned på jorden. «Hva er viktig? Hva er ikke viktig?» For meg er det viktig å ha tid til å ikke gjøre noen ting.

 

Du tilbyr produkter kun fra små leverandører. Det blir vel dyrt?

-Ja, det blir dyrere å produsere nært og lite, i stoffer av høy kvalitet. Men jeg vet at kundene mine verdsetter opphavet og liker å føle seg trygge på at det er kyndige hender som står bak. Jeg har en personlig relasjon til alle produsentene mine og forsøker å dele så mye av det personlige som mulig. Motemessig  er jeg opptatt av at man skal være seg selv og være uavhengig som menneske. Leve et fritt liv og ikke bry seg så mye med hva folk mener og tenker. Jeg har et veldig ambivalent forhold til bloggere og influencere, men jeg kan ikke skjære alle over en kam. Jeg er stadig på jakt etter noen som snakker mer om det jeg interesserer meg for, og som jeg tror kundene mine interesserer seg for mennesker med påvirkningskraft er viktige i markedsføringen min.

Hvordan begynte det hele?

Jeg var arbeidsløs da jeg startet for meg selv og hadde et år bak meg hvor jeg søkte jobber uten å få napp. Det var en tid med lavt selvbilde og dalende selvtillit. Da jeg hadde det som mørkest, og helst ville gi opp alt, fikk jeg et nødvendig spark bak av en nær venn. Han  både utfordret og oppfordret meg til å definere hva jeg ville med livet mitt. Å stå uten arbeid, kunne by på muligheter, mente han.  «Jeg vil til Italia, svarte jeg». Ok, sa han, hvordan skal du få det til samtidig som det gir deg et levebrød?

Svaret var å sette nettverket mitt i Italia i system, jeg fant frem til mennesker og til produktene My Style Bags Jeg hadde sett på bagene lenge og trodde kanskje de kunne appellere til et norsk publikum. Det var noe ekte og realt ved dem.

Jeg var sliten da jeg satte i gang og syntes ikke dette livet var et liv jeg hadde lyst til å leve lenger. Jeg tenkte at nå gjør jeg denne innsatsen og så ser jeg hva som skjer. Hvis det ikke går, får jeg gå tilbake til legen å takke ja til sykemelding. Frykten har vært en drivkraft som hele tiden har dyttet på og i samråd med magefølelsen har jeg bygget sten på sten. Jeg har gjort noen feil, heldigvis, men for det meste har jeg tat riktige beslutninger.

 

 

Jeg vet du har hatt et sosialt ansvar også. Du er engasjert i Moving Mamas som er et sosialt entreprenørskap prosjekt. Hvordan ble det til?

-Det begynte med et løfte jeg ga meg selv; «når jeg en dag svømmer godt nok på dypt vann, skal jeg strekke ut en hånd og hjelpe en annen».
Moving Mamas er et privat initiativ startet av Kirstine Holst Hansen. Hun hadde kompetanse og nettverk fra finansverdenen og ville finne mening i noe annet, så hun etablerte et fellesskap der hun hjelper innvandrerkvinner inn i en arbeidssituasjon. Hun hjelper dem til å forstå norsk arbeidsliv og med utplassering i bedrifter, tilegner de seg verdifull erfaring og kompetanse, som gjør veien videre mot selvstendighet enklere. Rozina kom til meg i august 2015 og  hun er her fortsatt.  Hun kommer til oss i Stories By Kine to ganger i uken. Hun opparbeider seg erfaring og praksis, får en attest og en referanse, noe som vil gjøre det lettere for henne å få jobb og være en selvstendig person som forsørger seg selv på sikt. Rozina og flere som henne, er mennesker som stiller bakerst i køen. Jeg ble møtt som en seriøs samarbeidspartner hos Moving Mamas og har hatt Rozina i butikken siden. Det gir mening for meg.

 

Det er en god historie bak My Style Bags, fortell!

-Den er morsom, Lorenza som startet med My style Bags, ville gi et tilsvar til merkevareindustrien og merkevarehysteriet. Hun kom fra en familiebedrift der de hadde produsert stoffer siden begynnelsen av 1800-tallet. I forbindelse med overgangen fra en generasjon til neste, så hun muligheten i å utvikle andre og nye produkter. Frem til da hadde hun levd et hektisk liv i Milano og sett seg lei på hvordan mennesker bare var opptatt av statussymboler, og hvordan de ble sett opp til på grunn av det. Hun ønsket å gi et tilsvar og utviklet en linje med bager i enkel og nedtonet stil av real kvalitet. prikken over i´en for Lorenza er å sette sine personlige initialer eller navn på produktene, og på den måten å skille seg ut.  Hennes idé er at fokus på status ikke skal gå lenger enn deg selv.

 

Og nå har du en broderingsmaskin på bakrommet og syr initialer på My Style Bags!

-Jeg foretok den første bestillingen i 2013. I fjor inngikk vi en ny avtale og jeg ble franchisetaker av My Style Bags. Det var en stor satsing, men vi har fått plass til en broderingsmaskin og fører lager på bagene.  Lorenza ønsket at jeg skulle åpne en My Style Bags butikk i Oslo helt fra vårt første møte, det har ligget i kortene lenge at jeg skulle gjøre mer ut av My Style Bags, isteden for å selge én og én bag. Nå kjøper vi større volumer og tilbyr bedre priser ut i butikk. Dette samarbeidet skal utvikle seg videre og blir til det det er ment til å bli til.

 

Og bagene er kun for kvinner, eller?

-Nei, vi har også unisex modeller og bagene går til begge kjønn. Det er familier som vil at alle skal ha bager som ligner på hverandre. Det har blitt en greie at folk synes det er hyggelig å se bra ut på reise, at bagasjen ser fin ut. Det er ikke bare en bag eller en tilfeldig koffert, men noe personlig. Og så lenge det er snakk om ujålete produkter, synes jeg dette er helt ok.

 

Tror du vi kommer til å få flere nisjeaktører som Stories By Kine fremover?

-Jeg tror nisje kommer mer og mer. Det har vært så mye fokus på at det skal skje så mye, vi har hatt et overflatisk fokus i samfunnet vårt. Jeg tror mennesket skal stoppe opp og bestemme seg for et par interesseområder å gå mer i dybden. Jeg tror vi er i startgropen på et skifte og en tid der vi må bremse farten. Jeg ønsker denne trenden velkommen, da jeg mener den er bra for oss som mennesker.

 

Norge er land fullt med kjeder, er det kjedelig når all handel er slik?

-Det er noe som skjer med meg, når jeg kommer til Italia. Der er det et mangfold av individuelle konsepter og stilarter. Man må selvsagt ta i betraktning at landet er mye større enn Norge, men selv i en mindre by som Firenze, er det en bredde og mer å velge mellom enn i Oslo. Når jeg kommer dit, er det som om jeg får tredve flere farger, blir en annen person. Jeg trives bedre med dette mangfoldet.  

De som kommer inn i butikken min, sier at de får en fornemmelse av Italia. Det er noe deilig og annerledes, det appellerer fordi det ser behagelig ut. Det er noe med at man på avstand kan se at stoffene ser gode ut, og så oppdager man at de enkle snittene er interessante, feminine og så prøver de det på og føler seg vel.

 

Tror du butikkene vil berøre oss mer fremover?

-Vi er visuelle og trenger og bli foreslått for og vist ideer. Hos oss tenker vi hele tiden på hvordan utstillingsvinduene skal se ut, at vi presenterer alternative løsninger. Butikken kan på sikt bli et et opplevelsessted, vel så mye som en butikk. Den kan ende opp med bare å være et showroom, et sted man møtes over en prat. Selve handelen vil foregå mer og mer på nettet. En av drømmene mine, er at jeg utstyrer det store bordet i midten av lokalet med to store datamaskiner der kundene mine kan komme inn å øve seg på å bestille varer på nettet. Hovedtyngden av mine kunder er voksne damer, ikke alle er komfortable med å handle på nett.

 

 

Du har en personlig tilnærming til det du gjør. Du er sågar selv modell?

-Akkurat dét, har vært en reise ut av komfortsonen. Jeg har en veldig god fotograf i Heidi Kjerulf. Hun gjør at jeg tør å by på meg selv. Hun får det til og da fungerer det. Det jeg leverer skal stå i stil med det jeg forteller. Det handler om å bygge troverdighet.

Jeg designer ikke klær som er jålete. Men velkledd og nedtonet elegant elsker jeg! Jeg liker kvinner som er stolte av rynkene sine og det grå håret sitt. Jeg prøvde en gang med en yngre modell, men fikk beskjed om å droppe det og  at jeg måtte tilbake i bildene. .

 

Hvordan ser du på samarbeidspartnere?

-Klærne jeg tilbyr, passer inn i en livsstil, så jeg vil gjerne samarbeide med de som leverer på den samme filosofien, slik  magasinet FEELGOOD gjør. Jeg synes det er utrolig spennende når man møtes og har kryssende produkter og interesser. Et klesmerke trenger ikke nødvendigvis bare å tenke klær, men total livsstil. Det synes jeg er positivt.

 

Til slutt, hva brenner du for?

-Jeg brenner for å være meg selv og for at mennesker skal være mer av seg selv. Da må de først bli bevisst på hvem de er. Jeg brenner også for at mennesker skal vende blikket innover og være mer egoistiske, men på en fin måte. Jeg er opptatt av å strekke ut en hånd og hjelpe, men det må være en balanse. Jeg har en tid bak meg da jeg var for hjelpsom, det gikk på helsen løs. Jeg måtte til slutt ha hjelp til å ta avstand fra det. Jeg brenner for kvalitet og kultur, at ting har et opphav og historiene bak. At mennesker fortsette å jobbe med hendene og lager ting for hånd, slik at en ting er ulik den andre, nettopp fordi det er laget for hånd. Det kan være mat, det kan være vin,det kan være skriving og keramikk… Det er min neste drøm, å lage mine egne tallerkener i keramikk!

 

Det høres ikke ut som du har tenkt å pensjonere deg med det første?

-Jeg er veldig klar for å jobbe mindre. Målet er å få Stories By Kine et hakk opp og et hode til inn, slik at jeg får tid til å tenke på hvordan jeg skal drive videre. Jeg ønsker etterhvert å tilbringe mer tid i Italia. Hver gang jeg har vært der, tenker jeg at jeg skulle vært der litt til…

Gleden over å være liten, favne om det, gi det en god klem, motiverer meg.  Målet er å fortsette å være liten og holde meg til planen. Jeg får mange råd, men hvis det ikke gir gjenklang, gjør jeg det ikke.

Lenke til Stories By Kine

Front page

,


Om Gullaug Pless

FEELGOOD magasinet er min lidenskap, min idé, mitt livsprosjekt. Det handler om hvordan jeg ser verden og det jeg ønsker å formidle. Det er mine impulser skapt med min briller på, men også andres, mennesker som deler den samme ideen, livsfilosofien, og som har den samme formidlingsgleden som jeg selv har. Jeg er nysgjerrig og trigges av det ektefølte, det som skapes med pasjon og hengivenhet. FEELGOOD er et univers av godhet, et rom der jeg ønsker å formidle og dele gode sider av livet, det å leve og det å være menneske i travelhetens tid, her og nå i et rolig tempo. Reise og oppdage steder, kulturer, se god kunst, fin design, smake velsmakende mat, dele, gledes og leve litt langsommere. Menneskelige møter gir meg stadig ny innsikt i det å være, jeg prøver å forstå, se, være nysgjerrig og gjenskape møter slik at du kjenner det på pulsen gjennom min penn. Ta en titt på min instagrakonto #feelgoodmagasin. Her deler jeg inntrykk fra mine reiser, øyeblikk som gir meg god energi, som beriker, gir næring til sansene, som gir ro, men også livsglede og energi. Det behøver ikke være ekstragavant, gjerne nedpå og lavmælt, men kan også være storslått og vidunderlig. Jeg håper også man kan lære noe, se og gripe muligheter når alt er som på det mørkeste. Optimisme og takknemlighet vil alltid være viktig for meg. Feel good and do good, er min visjon og står som en lederstjerne i mitt liv og i mitt prosjekt.

Legg igjen en kommentar