Hvor ble det av den gode samtalen?


Et essay av Gullaug Pless

Vi bruker mer og mer tid «alene sammen» og er mer overlatt til oss selv i vår tid. Vanene har endret seg drastisk etter at at Norge ble det mest digitale landet i verden. Plutselig ble du og jeg de mest digitaliserte menneskene på hele kloden. Alt skal skje så raskt og mest mulig effektivt. Hva taper vi på det?

Jeg tar meg selv i at jeg ringer sjeldnere. Det gjelder såvel privat som i jobbsammenheng. Det er enklere å sende en tekst på e-post, messenger eller sms og få et kjapt svar tilbake. Vi ønsker hurtige reaksjoner og kjappe tilbakemeldinger. Men hva skjer med oss når vi forholder oss mer og mer digitalt til hverandre? Detaljene uteblir, det er ingen tilstedeværelse i dialogen, den går på autopilot uten særlig nyanser. Det er en flukt fra den gode samtalen og skaper i verste fall stor avstand mellom mennesker og kan virke isolerende.

Når du går inn i et moderne kontorlandskap sitter alle med øreklokker store som om de er piloter i cockpit. Skrivepulten har blitt den nye dashbordet med et kobbel av utstyr. «Det er her jeg sitter, dette er min plass, mitt revir og min boble. Ikke forstyrr, du kan komme så nærme men ikke nærmere.» Det er en sfære man deler med andre, så alene, men likevel sammen.

Du har kanskje hørt om Goldilocks effekten? Den er oppkalt etter eventyret om Gullhår og de tre bjørnene. Gullhår smaker på tre ulike typer grøt og finner ut at hun liker grøten når den er hverken for varm eller for kald. Historien er velkjent på tvers av kulturer, konseptet «akkurat passe» eller godt nok, er enkelt å forstå og har blitt brukt i ulike sammenhenger. I verdensøkonomien snakker man for eksempel om gullhår-scenarier. Det gir en akkurat passe god økonomisk utvikling. «Godt nok for de svina», er tittelen på boken til direktør Anita Krohn Traaseth i Innovasjon Norge. Boken handler om hvordan hun, en helt vanlig norsk jente uten ekstraordinære ambisjoner, ble leder. Den handler om å gripe mulighetene, vise hvem man er, tørre og stole på at man er god nok. Den handler om å lede andre, men ikke minst om å lede seg selv.

 

Det er kanskje på tide å røske opp i relasjonen vi har til teknologien rundt oss? Hva er godt nok for et digitalt hode? Den tyske nevrologen og hjerneforskeren Manfred Spizer har skrevet boken «Digital Demens». Den handler om hvordan han mener digitale medier virker på deg og barna dine. Han hevder at barn og ungdom mister evnen til å tenke selv og blir tidligere demente, fordi hjernen svekkes ved å bruke smarttelefoner, internett og nettbrett.

– Hjernen skrumper inn fordi den ikke lenger blir fullt utnyttet, stresset man utsettes for ødelegger nervecellene, og nydannede celler overlever ikke fordi de ikke blir tatt i bruk. Digital demens viser seg vesentlig gjennom sviktende evne til å utnytte og kontrollere mentale evner fullt ut, kunnskapen om hva som nettopp er skjedd, hvor man er, og til syvende og sist også hvem man er, sier han.

 

Dette setter et støkk i meg og får meg til å tenke på at det er på tide med en bevisstgjøring av valgene vi tar for oss selv og ungene våre. Det er så lett å bli lurt til å tro at teknologi er et reelt substitutt for andre ting og som jeg er inne på, konversasjonen. Men det er den ikke. Den er bare enda mer en flukt fra det menneskelige og nære, det naturlige og ektefølte. Jeg synes det er skummelt at datamaskinene blir smartere og smartere. At en databrikke kan imitere hjernen – og at man skal ta i bruk kunstig intelligens for å forstå omgivelsene vi lever i. Hvor mye skal den digitale assistenten Siri egentlig hjelpe oss med? Hun kan ikke veilede deg i de store spørsmålene i livet, ei heller om valgene du bør ta og være en reell diskusjonspartner i stort og smått. Hun kan ikke ta beslutninger i sanntid og i kontekst. Siri er bare et oppkonstruert teknologisk påfunn, en data-Siri og ikke mennesket Siri. Den menneskelige hjerne er heldigvis fortsatt enestående. Vi må ikke begynne å tro blindt på data- Siri, da har vi tapt.

 

En annen ting som skjer, er at man lett får en følelse av å aldri være alene når man er pålogget. Det kan og må ikke erstattes med en samtale ansikt til ansikt eller en telefonsamtale. Begge deler krever noe mer av deg enn en tilfeldig chat på Facebook. Det som er mellom linjene kommer mer frem når vi samtaler med hverandre og aller best, når vi ser hverandre inn i øynene. En ordentlig samtale krever tilstedeværelse, konsentrasjon, at du er lydhør, observant og gir av deg selv til din samtalepartner. Selvbevissthet er et ord som gjerne brukes i slike sammenhenger. Det er en kunst å konversere, å holde i gang samtalen, utveksle erfaring, la seg engasjere og lære av andre for gjennom andre å forstå seg selv enda litt bedre. Det er en viktig dimensjon i livet.  

 

Når du store deler av døgnet går med hodet ned i tastaturet, mister du fort opplevelsen av det som foregår rundt deg. Se bare for deg hva som skjer når du går med øretelefoner på en skogstur. Du ser helst ned og går glipp av at himmelen er blå og at solen skinner. Du hører ikke at fuglene synger og bikkjene rundt deg bjeffer. Du legger antagelig ikke merke til hvitveisen i grøftekanten på vei hjem heller. Lydene du hører er ikke fra naturen, sansene dine er sugd inn i et helt annet univers. Du er utenfor deg selv og alt rundt deg er som bomull.  Teknologien har tatt overhånd og du befinner deg i din egen boble.

Jeg er dessverre også avhengig av data. Det har selvsagt noen fordeler. Teknologi gjør at jeg kan gjøre jobben min raskt, kjøpe matvarer og bestille feriene mine på én- to- tre og google – jeg digger å google!  Men, jeg tar meg stadig i å taste mer og mer, er mye og mer tilgjengelig enn før. Jeg lar meg lettere bli forstyrret og ukonsentrert om jeg ikke kobler meg helt av.  Jeg setter pris på  samtalen og dynamikken i direkte dialog med mennesker, men innrømmer glatt at teknologi-vanene mine har tatt litt overhånd og at de har en tendens til å løpe løpsk og tappe meg for energi. Alt skal gå så inni hampen fort!

 

Den gode samtalen, der man tar seg god tid til å høre på hverandre, har dessverre lett for å utebli når tempoet er høyt. Det er synd, for jeg elsker gode samtaler. Jeg er glad i mennesker og hører gjerne deres historier noe jeg heldigvis får rikelig anledning til når jeg har intervjuer, eller samtaler med folk som jeg foretrekker å kalle det. Når telefonen er avslått og jeg kan være helt tilstede, gir det meg mange fordeler i tillegg til absolutt tilstedeværelse. Det stimulerer kreativiteten, fremmer latterkuler, gir rom for undring og for selvrefleksjon. Det er først da jeg kan skape gode historier og være meg selv hundre prosent.

 

En samtale krever tillit mellom partene og bidrar til meningsfulle liv. Det er i samtalen mennesker blomstrer og er i sitt ess. Vi må ikke lure oss selv til å tro at en konstant pålogging, gjør oss mindre ensomme. Det har nemlig motsatt virkning. Jeg skulle ønske man kunne sette samtale mer på dagsorden, legge vekk telefonen oftere og prate enda mer sammen. Å prate sammen er mer sosialt, viktigere og gjør oss mer levende, slik vi mennesker er ment å være for hverandre. Kanskje på tide å innføre en samtalens dag!  Hylle den gode konversasjonen og vise de yngre at det er nødvendig å ha gode samtaler for å kunne leve et godt liv med hverandre her og nå.

 

Ha en fin uke !

Hilsen Gullaug, redaktør

 

 

 

Kilder:
https://www.abcnyheter.no/helse-og-livsstil/2015/02/27/218937/internett-og-ipad-odelegger-hjernen-til-ungene-dine)

https://www.nytimes.com/2012/04/22/opinion/sunday/the-flight-from-conversation.html


Om Gullaug Pless

FEELGOOD magasinet er min lidenskap, min idé, mitt livsprosjekt. Det handler om hvordan jeg ser verden og det jeg ønsker å formidle. Det er mine impulser skapt med min briller på, men også andres, mennesker som deler den samme ideen, livsfilosofien, og som har den samme formidlingsgleden som jeg selv har. Jeg er nysgjerrig og trigges av det ektefølte, det som skapes med pasjon og hengivenhet. FEELGOOD er et univers av godhet, et rom der jeg ønsker å formidle og dele gode sider av livet, det å leve og det å være menneske i travelhetens tid, her og nå i et rolig tempo. Reise og oppdage steder, kulturer, se god kunst, fin design, smake velsmakende mat, dele, gledes og leve litt langsommere. Menneskelige møter gir meg stadig ny innsikt i det å være, jeg prøver å forstå, se, være nysgjerrig og gjenskape møter slik at du kjenner det på pulsen gjennom min penn. Ta en titt på min instagrakonto #feelgoodmagasin. Her deler jeg inntrykk fra mine reiser, øyeblikk som gir meg god energi, som beriker, gir næring til sansene, som gir ro, men også livsglede og energi. Det behøver ikke være ekstragavant, gjerne nedpå og lavmælt, men kan også være storslått og vidunderlig. Jeg håper også man kan lære noe, se og gripe muligheter når alt er som på det mørkeste. Optimisme og takknemlighet vil alltid være viktig for meg. Feel good and do good, er min visjon og står som en lederstjerne i mitt liv og i mitt prosjekt.

Legg igjen en kommentar