Fra Øst-Preussen til Kautokeino



Tekst: Gullaug Pless 

Tilfeldighetene ville at sølv skulle bli en dansk mann og en tysk kvinnes utradisjonelle veivalg. Regine Juhls var med å stake ut den nordiske retningen for smykkekunst på 60-tallet. 

Foto: Andreas Ausland

På vei mot Kautokeino suser vi to timer gjennom hvitt landskap. Det virker endeløst, men tiden flyr som kjent avsted i godt selskap. Jeg har blitt hentet på flyplassen i Alta av filmprodusent og filmfotograf Andreas Ausland, Sunniva Juhls ektemann. Vel fremme i Kautokeino, blir jeg innlosjert privat hos familien og kort tid etter spaserer Sunniva og jeg ned bakken til familiebedriften Juhls. Snøen ligger tung på grantrærne, det er gnistrende januarvær, og så kaldt at håret mitt som stikker ut av luen stivner. De ikoniske husene dukker opp som bølger i snøen. Et resultat av en ellevill idé og ungdommelig pågangsmot av ekteparet Juhls. Pappa Frank var både arkitekt og byggherre. Det siste man egentlig venter å finne på en så avsidesliggende plass i 2019, er en sølvsmie i denne skala.  At virksomheten har overlevd i 60 år, sier litt om Regine og Frank Juhls pågangsmot i medgang og motgang. Samtidig med at Regine og Frank Juhls etablerte sølvsmie, bygde de hus, fikk barn og skapte kunst. De så muligheter til å livnære seg på sølvet de fikk tillit av samene til å reparere. Gleden over håndverket var altoppslukende, og skapertrangen grenseløs. I den første tiden ble det skapt fantastiske smykker som ikke kunne reproduseres. Det er majestetiske unika som henger utstilt i det såkalte 60-talls rommet hos Juhls i Kautokeino. Nå har de blitt gjenskapt i et nummerert og begrenset opplag på 13 eksemplarer. Mer om dette siden. 

Det har gått 60 år, og Juhls Silvergallery har utviklet seg til en kulturattraksjon. Smykkene lages fremdeles for hånd i verkstedet av dyktige gullsmeder.

Sunniva forteller at hun har sittet på fanget til mamma Regine og fulgt med på livet i sølvsmia fra hun var liten. For ti år siden tok hun over virksomheten. 

–Å drive sølvsmie i Sápmi er mye mer enn «bare en jobb», det er altoppslukende. Å bo, leve og jobbe her er en livsstil, forklarer Sunniva Juhls. 

Sunniva er født i Kautokeino og har hele sitt liv levd tett på naturen, den samiske kulturen og menneskene i denne samiske bygda. Her har hun selv stiftet familie og oppdratt sine barn. 

Regines tilstedeværelse er tydelig. Stemmen er fast, hun snakker en blanding av norsk ispedd dansk, man aner en  tysk aksent. Ordene hun fyller rommet med er pur magi. Alder vil hun helst ikke snakke om. 

Foto av Regine Juhls: Torgrim Halvari

Regine ble født i det som en gang het Øst-Preussen, og som i dag er en del av Polen. Hun vokste opp som flyktning uten tilhørighet til et eget land. I barndommen kunne hun ikke gå fritt og plukke blomster der hun ville, øst og vest var delt  gjennom familiens åker. I 1954 oppdaget Regine eventyrlige liv. Hun var 14 år og så Thor Heyerdahls Kon Tiki for første gang. Hun ble dypt fascinert og leste alt hun kom over om norske polfarere og om samene. Victoria av Hamsun var så fengende at hun leste den ferdig på én natt. Hun ga seg ikke før hun kunne hele historien utenat. Regine drømte seg bort og søkte inspirasjon gjennom litteratur og film. Hun var svært målbevisst og fant tidlig ut  at hun måtte vekk fra Øst Preussen. Drømte om å reise nordover til Norge og oppleve den arktiske naturen og samene. Bare 18 år gammel forlot hun hjemlandet, uten et øre til livets opphold, etterhvert kun med et mål for øye, å komme seg nordover  til Finnmark fortest mulig. Hun ville treffe folket hun hadde lest om i bøkene. Regine var en alvorlig, seriøs og søkende sjel. Via et kort opphold på teaterhøyskolen i Wien, dro hun mot foreldrenes vilje til Oslo, før ferden gikk videre til fots over fjellet til Bergen, der hun mønstret på Hurtigruten med første stopp Tromsø. Før hun nådde Sápmi, ville hun vise samene at hun kunne historien, så hun satt seg på byens bibliotek og leste. Hun ønsket å være godt forberedt. Da hun etter noen uker ankom Alta med fiskebåt, fikk hun skyss videre over vidda til Kautokeino med en snowmobile. Finnmark var veiløs og utilgjengelig på den tiden. Via sitt reisefølge, en kvinnelig lærer, fikk Regine kontakt med en samefamilie. Det endte med at Regine fikk tjenestegjøre hos dem. Hun fulgte med flyttsamene og reinflokken på vandring over vidda en hel vinter på nomadisk vis og hadde egentlig tenkt seg hjem til våren, men da hun kom til Alta lå det en stor bunke med brev og ventet på henne. Alle var fra den spesielle, danske mannen hun hadde møtt i Kautokeino høsten før hun dro til fjells. Det fikk henne til å reise tilbake til Kautokeino, og der fant hun kjærligheten hos avsenderen, den danske kunstneren og alt-mulig-mannen Frank Juhls. De hadde et felles prosjekt, begge søkte et liv i pakt med naturen og kunsten. Siden har de levd sammen i Kautokeino, bygd opp Juhls sølvsmie, satt opp flere hus og fått to barn som nå er voksne.

Frank Juhls er ikke lenger aktiv i den daglige driften, men Regine er fremdeles med og svært opptatt med sitt livsprosjekt, et gedigent mesterverk i mosaikk som skal dekke en hel vegg i galleriet som også er hennes verksted. Hver dag klatrer hun opp til øverste trinn på stigen, og setter inn nye brikker i puslespillet. 

 

«Er det å bygge livet som en mosaikkvegg der stein settes ved stein og det løfterike dempes ned for at gode tider av småstein kan løftes opp til nye høyder»…? Sitat Regine Juhls.

Regine Juhls lærte gullsmedfaget på rekordtid sammen med sin mann Frank hos en gullsmed i København på 50-tallet. Tilbake i Kautokeino arbeidet hun iherdig og målrettet og ble på 60-tallet en toneangivende smykkekunstner i Norge. 12 av Regine Juhls’ klassiske smykker og unika har nå blitt gjenskapt i forbindelse med 60-årsjubileet. Ikoniske smykker der tradisjon møter nåtid, smykker som som står seg i kraft av sitt tidløse formspråk og fine håndarbeid. Smykkene symboliserer tradisjon, kultur og historie. 

Dette forunderlige huset på vidda er ikke bare er en sølvsmie, men en levende kulturinstitusjon der det arrangeres konserter og sammenkomster. Påsken er høydepunktet, med samisk påskefestival. Hos Juhls kommer du tett på det ekte og ærlige, kultur og håndverk. I verkstedet summer det av stemmer på mange språk, besøkende kommer og går. Er du heldig, møter du Regine og får som meg, hennes fantastiske livshistorie med deg hjem. Familien Juhls spesielle historie flyter sammen med virksomheten og formidles med kunnskap, stolthet, detaljrikdom og en sjelden hjertevarme.

«Komsekuler» Foto: Jarle Hagen

Galleriet med vakre sølvsmykker og klenodier fra ulike tidsepoker, samenes historie, 60-talls rommet, det etniske galleriet, stallen med sauer og høner, og verkstedet der alle de vakrene smykkene skapes, utgjør en sjelden helhet. Virksomheten er dypt forankret i samiske tradisjoner, samtidig som det lages nyskapende koftesølv og ikoniske sølvsmykker. De ansatte er både kulturformidlere og kunsthåndverkere. Mange gullsmeder søker hit for å lære gullsmedfaget på den spesielle måte det gjøres her. Bygningene er inspirert av naturen og hvordan snøen la seg som snøskavler mellom husene. I hus der vestlige former konkurrerer med østlige og motsetningene utgjør en sjelden helhet. Folk fra hele Sápmi reiser hit og kjøper sølv til kofta, turister fra hele verden kommer for å oppleve Juhls. Sølvsmia er sjelden og eksotisk, og er én av svært få gullsmedverksteder i sin størrelse som er igjen i Norge. Juhls er en juvel på vidda,  en kulturbedrift med vyer for fremtiden. 

 

 


Om Gullaug Pless

FEELGOOD magasinet er min lidenskap, min idé, mitt livsprosjekt. Det handler om hvordan jeg ser verden og det jeg ønsker å formidle. Det er mine impulser skapt med min briller på, men også andres, mennesker som deler den samme ideen, livsfilosofien, og som har den samme formidlingsgleden som jeg selv har. Jeg er nysgjerrig og trigges av det ektefølte, det som skapes med pasjon og hengivenhet. FEELGOOD er et univers av godhet, et rom der jeg ønsker å formidle og dele gode sider av livet, det å leve og det å være menneske i travelhetens tid, her og nå i et rolig tempo. Reise og oppdage steder, kulturer, se god kunst, fin design, smake velsmakende mat, dele, gledes og leve litt langsommere. Menneskelige møter gir meg stadig ny innsikt i det å være, jeg prøver å forstå, se, være nysgjerrig og gjenskape møter slik at du kjenner det på pulsen gjennom min penn. Ta en titt på min instagrakonto #feelgoodmagasin. Her deler jeg inntrykk fra mine reiser, øyeblikk som gir meg god energi, som beriker, gir næring til sansene, som gir ro, men også livsglede og energi. Det behøver ikke være ekstragavant, gjerne nedpå og lavmælt, men kan også være storslått og vidunderlig. Jeg håper også man kan lære noe, se og gripe muligheter når alt er som på det mørkeste. Optimisme og takknemlighet vil alltid være viktig for meg. Feel good and do good, er min visjon og står som en lederstjerne i mitt liv og i mitt prosjekt.

Legg igjen en kommentar