CHAMPAGNESKOLENS ABC


Når korkene spretter og det bruser i bobler, er feststemningen i gang. Champagne er kultur og verdens edleste drikk.

Tekst: Gunnhild Bjørnsti Foto: Trond Johan Andersen med flere

Gull i glasset, det er champagne. Drikken som er med på bryllup, bursdager, barnedåp og jubileer. Når man åpner en flaske champagne er festen og den gode atmosfæren i gang. Champagne sprer glede. 

Terroir Champagne lages kun på et sted, nemlig i Champagne-regionen øst for Paris. Her er jordsmonnet krittholdig, noe som gir champagne en helt særpreget smak og stil som verdens vinelskere verdsetter høyt. 

Cuvée Champagne er ikke bare én vin, men en cuvée som betyr blanding . Det betyr at hver champagne er laget på mange ulike viner, gjerne mellom 50 og 100 . Noen er unge og kalles baseviner, andre er lagret og kalles reserveviner. Enkelte champagnehus lagrer noen av vinene på eik for mer kraft og fylde. 

Huschampagne Kun tre druer kan benyttes i champagne. Hvitvinsdruen chardonnay for eleganse og finesse, rødvinsdruene pinot noir for struktur og pinot meunier for fruktighet. Hver vinmaker bestemmer blandingen av viner fra disse tre druene og skaper sin egen husstil. Det er hvert champagnehus sitt hovedprodukt og kalles NV som non vintage (uten årgang). Vinstilen skal nytes ung og trenger ikke lagres.

Blandingskunst  Å være vinmaker i Champagne er noe av det mest krevende i vinverdenen. Oppgaven med å blande mange viner for å skape et flott produkt er utfordrende, men for å gjenskape den samme husstilen år etter år trengs mye erfaring. Mester-vinmaker kalles champagnehusenes kjellermester, og det er en ærefull oppgave. 

Fransk kultur Champagne er kultur, og det ligger enormt med historie, kunnskap og håndverk bak hver flaske. Så er da også Champagne på Unescos verdensarvliste. 

Mangfold Champagne er ikke bare champagne, det finnes mange varianter. Brut er den vanligste utgaven og er tørr champagne. Brut NV er den vanligste utgaven og står for 60% av all produksjon. Extra Brut/Ultra Brut og Non Dosage/Brut Nature er de aller tørreste og står for ekstra tørr eller helt uten sukker. Blanc de blancs er laget kun av chardonnay-druer og uttrykket står for «hvit av de hvite» (druene). Vintage er årgangschampagne laget i helt spesielle år da vinmakeren vurderer druematerialet som eksepsjonelt. Vintage er gjerne tørr altså brut, men kan også forekomme i andre utgaver. Roséchampagne kan være fremstilt  ved at rødvinsdruene presses  forsiktig for å avgi ekstra farge og noe tanniner. Eller man blander hvitvin og rødvin, noe som er unikt for rosé i Champagne, ingen andre vinområder i verden har lov til det. Blanc de Noirs betyr «hvit fra de mørke» og er en champagnestil kun laget på én eller begge rødvinsdruene pinot noir og pinot meunier. Fargen er gjerne noe mer gyllenrosa enn vanlig brut. Som dessert finnes sec, som faktisk betyr tørr på fransk men som i champagneverdenen betyr en sødmefull stil. Sec har god friskhet, men er tilsatt mer sukker. Det finnes også demi sec og doux som er enda søtere utgaver. Ice er en ny og moderne søtlig variant fremstilt for servering med isbiter, påtenkt som et alternativ til en drink. 

Aperitiff Hva skal man velge? Champagne har en helt særegen syre og friskhet som sammen med boblene gir den unike kvaliteten. Champagne er den perfekte aperitiff fordi syren gjør at spyttproduksjonen øker, man får lyst på mat og – ja, også et glass champagne til. 

Brut og blanc de blancs er mest velegnet til aperitiff. De passer også utmerket til forretter, fisk og skalldyr. Extra Brut/Ultra Brut og Non Dosage/Brut Nature er knusktørre og kan stå til østers og svært rene smaker. Vintage champagne har gjerne mer kraft og konsentrasjon og passer best til mat, den utgaven takler også lyst kjøtt. Rosé-champagne er ideelt til rosa mat som skalldyr, laks, kylling og kalv. Det samme gjelder for blanc de noirs som kan være litt gyllen eller mer rosa på farge. Sec passer alene for å avrunde et måltid og kan stå til desserter som nøttekaker, fruktterter og krembaserte oppskrifter. Slik kan man ha champagne gjennom et helt måltid. 

Umami Champagne passer til mye mat, og til og med krevende retter som asiatisk mat. Årsaken er innhold av umami, også kalt den femte smaken (utover søtt, salt, surt og bittert), en egensmak som utvikles når ingredienser behandles og lagres. Champagne ligger på gjærceller over tid og utvikler umami. For NV er kravet 15 måneders lagring på bunnfall, for vintage 36 måneder. Flere champagnehus forlenger lagringstiden, det er med på å gjøre champagne mer kostbar enn andre musserende viner.

Matmatch For å skape en ideell mat- og vinmatch skal det være balanse mellom mat og drikke. Det betyr at vinen skal smake godt i seg selv, også maten selvfølgelig, og når man smaker på vinen igjen etter noen munnfuller skal den harmonere. Champagne har god syre som takler fett, et umami-preg som står til mange råvarer samt friskhet fra mineralitet og bobler som renser ganen. Derfor velger stadig flere å prøve champagne til mat, også tradisjonsrike juleretter som lutefisk, pinnekjøtt, ribbe og rakfisk.

Fatlagring Liker man fylde og smak velger man gjerne Bollinger eller Krug champagne. Det er champagnehus som lagrer mye av de ulike vinene sine på eikefat for ekstra konsentrasjon. Champagne fra disse husene regnes som ideelle til mat.

Biodynamisk champagne er ganske nytt fordi området ligger så langt  nord som det er mulig å få druene modne, men noen pionérer har satset iherdig. LeClerc-Briant er en av produsentene som nå finnes i Norge og som lager eksepsjonell champagne ut fra biodynamiske prinsipper. Helsebevisste forbrukere har nå en ny valgmulighet når de skal nyte champagne. 

Temperatur og glass er avgjørende for optimal opplevelse. Champagne bør serveres så kald at det dannes dugg på glasset. Kulde gir friskheten som vi liker med musserende vin. Et perfekt champagneglass er tulipanformet med høy stett. Da konsentreres de fine boblene i en oppadgående stråle, det ser vakkert ut. Til rosé- og årgangschampagne kan et godt vinglass benyttes for en mer vinøs opplevelse. Boblenes karakter dempes noe, men den høye kvaliteten på vinene champagnen er laget av kommer ekstra godt frem. 

Servering Server gjerne litt av gangen for å bevare champagnen kald og duggfrisk. Underveis kan flasken settes i en vinkjøler eller i kjøleskapet.

Christiania Champagne Club er den største vinklubben i Norske Vinklubbers Forbund og med fokus på champagne. Den ble startet av entusiastiske Annika Groven i 2005 på Pascal i Drammensveien, Oslo.
–Det måtte jo være på et fransk sted. Vi er i dag eksakt 300 medlemmer med både damer og herrer, forklarer Annika som årlig arrangerer flere champagnemiddager på ulike restauranter for medlemmene.

Kvinner i Champagne Fra historien er Madame Clicquot Ponsardin, Madame Pommery og Madame Bollinger de mest kjente, alle enker. Barbe-Nicole Ponsardin (1777-1866), også kjent som «den gule enke», skapte en gul etikett i en tid da de fleste var hvite. Hun hadde forståelse for PR, kjøpte opp kvalitets-vinmarker, stemplet korkene med anker og initialene VCP, presenterte sin champagne for hoffet i Europa og tsaren i Russland. Hun ble anerkjent for å lage klar champagne, «klaringsmetoden» – rémuage på fransk- og den benyttes i dag av alle champagnehus. I 1818 blandet hun rødvin med hvitvin og skapte den første rosé-champagne. Hun regnes også for å være en av verdens første internasjonale forretningskvinner. Veuve Clicquot deler årlig ut prisen Business Woman of the Year.
Louise Pommery (1819-1890) er mest kjent for tørr champagne, og fikk bygget Pommery-slottet med spir i Reims og kjellere for lagring. På besøk i Reims, er Pommery et «must». De fantastiske kjellerne  i Les Crayères, de opprinnelige kjellerne romerne gravde ut for å få byggemateriale til byen Reims.

Lily Bollinger (1899-1977) kjøpte opp mange vinmarker, men er mest kjent for sin iherdige innsats på eksport. Hun ble ansett som dyktig handelskvinne og drev firmaet i 30 år. Lily lanserte den første lagringschampagnen Bollinger RD i 1961. Bollinger er James Bonds favorittchampagne og har deltatt i 13 Bond-filmer fra 1956. Mathilde Emilie Perrier, enken etter Laurent-Perriers grunnlegger, er ikke like kjent men  var en viktig pådriver av salg og produksjon etter mannens bortgang. 

I dagens champagneverden er Carol Duval-Leroy anerkjent som den mest innflytelsesrike kvinne i Champagne. Hun eier familiens champagnehus Duval-Leroy  Her jobber vinmaker Sandrine Logette-Jardin, og de lager blant annet en champagne-variant som heter Femme (som betyr kvinne på fransk), fremstilt på kun de beste druene fra Grand Cru områder. Carol ble  den første kvinnelige styreleder i Association Viticole Champenoise (AVC) (2007), foreningen for vinmakerne i Champagne. Hun har også mottatt utmerkelsene Legion of Honour og Order of Leopold.

Kvinnelig ridder av Champagne

Tenk at vi har en norsk dame med en utmerkelse i Champagne! Henriette Batt ble slått til ridder av Champagne under en høytidelig seremoni i Reims i juni 2019. Der mottok hun den prestisjefylte ordenen Chevalier d’Ordre des Coteaux de Champagne (Ridder av Champagne) som gis til personer som i mange år har vist særskilt dedikasjon og gitt et betydelig bidrag for å fremme kunnskap og styrke Champagnens posisjon rundt om i verden. Ordre des Coteaux de Champagne har røtter tilbake til 1656 og har blitt gitt ut hvert år siden. 

–Det var en stor ære for meg å motta denne ordenen, en opplevelse uten like. Selve dagen var helt vidunderlig, jeg følte meg som en dronning, forteller Henriette Batt. Utdelingen skjedde på Tau-palasset i Reims, samme sted som de franske kongene ble kronet.

–Under seremonien ble hver kandidat ropt opp og begrunnelsen ble lest opp på fransk. Da jeg hørte mitt navn var det min tur. Jeg lyttet til den franske beskrivelsen før jeg fikk klapp på skulderen, mottok trofeet og ble hedret som ridder av Champagne. Det ble servert middag med toppchampagner i samme sal som banketten til kroningen av de franske kongene hadde foregått. Det var så mange inntrykk at det nesten ble umulig å absorbere. 

Henriette har levd et langt liv med vin. Hun ble første norske kvinne som vant nordisk vinkelnermesterskap allerede i 1995. I dag er hun Head of Wine i Einar A. Engelstad AS. Selskapet jobber blant annet med Nicolas Feuillatte champagne, det største champagnehuset i Frankrike.

– Jeg har jobbet med champagne i 25 år og har stor respekt for all den tid og kjærlighet som ligger bak hver flaske. Champagne er et fantastisk produkt og et unikt håndverk.

Henriette var også restaurantsjef på Bagatelle under Eyvind Hellstrøm, hvor de gikk i bresjen for å selge champagne.

– Vi gjorde tidlig mye for å fremme champagne, så bevisst og ubevisst har jeg lenge vært en ambassadør for champagne. Jeg har brukt mye tid gjennom mange år på å fremheve champagne som kultur og nytelse, derfor ble jeg nominert.  

Egenarten av champagne, fra enkle nivåer til luksus-cuvéer, og ulike nivåer av tørrhet og søthet, fascinerer Henriette.

–Det er et formidlingsbehov i Norge. Noen ser fortsatt på champagne som en luksusvare for fine fruer i gamle dagers Frankrike. Men i hjemlandet Frankrike er kulturen annerledes, der anses champagne som edel drikke. Franskmenn har kunnskap og respekt, og åpner champagne til spesielle anledninger som en seremoni hvor det serveres og skjenkes med stolthet. Man samtaler gjerne underveis om hva man drikker.  

–Champagne er ikke bare bobler fordi drikken lages på en helt spesiell måte, og det er ikke tilfeldig hvor den oppstod. Champagne-regionen ligger på svært nordlige breddegrader mellom dalsøkk med kalkholdig jordsmonn, hvor de tre druetypene ble plantet. Champagne var opprinnelig tørre, syrlige hvite viner, som ble solgt til England og sendt på fat. I gamle dager var det ikke temperaturkontroll og når det var kaldt ute, ble det kaldt i kjellerne og gjæringen stoppet. Da fatene ble skipet til England og plassert nede i det varme maskinrommet startet vinen å boble igjen, og annengangsgjæring startet. Korkene spratt. Slik ble Champagnen oppdaget!

Munken Dom Perignon ved benediktinerklosteret i Hautvillers i Frankrike, er kjent for å ha skapt champagnemetoden og annengangsgjæring på flaske. Han forstod også egenskapen med å blande basevinene fra de relativt kjølige områdene hvor druene blir akkurat modne nok. 

–Kjølig klima bidrar til god syrlighet. Det er en Guds åpenbaring at Champagne ligger der det gjør i nordøst Frankrike. 

Druene plukkes for hånd, presses og vinifiseres separat fra hver vinmark så hver produsent kan ha mange hundre baseviner. 

–Det ligger stor kunnskap bak det å blande yngre viner med eldre viner for en balansert smak som skal lagres og utvikles i kjelleren. Man må forsøke å forutse flere år frem i tid, også med påvirkning fra boblene. Det er en kunnskap som de færreste har. Tidligere gikk erfaringen og håndverkskunsten i arv fra far til sønn. Det var også tidkrevende å dreie flaskene så bunnfallet gradvis kom ned i flaskehalsen. Nå skjer vridningen via gyroplatter, men tidligere ble dette utført manuelt , kun en fjerdedels vridning av flaskene pr gang. Det var faktisk en dame, Veuve Clicquot, som utviklet denne metoden ved å lage hull i kjøkkenbordet sitt. 

Hva har vært dine beste champagne-opplevelser? 

–På en gåtur langs kyststien fra Nevlunghavn til Stavern, det var så varmt og jeg hadde en champagne i sekken godt pakket inn med kjøleelementer som jeg byttet ut på hver campingplass så den skulle holde seg kald. Vel fremme i Stavern badet jeg i sjøen og drakk så champagnen med mat til. Det var noe med tid og sted, smaken var helt herlig, selv om det var en standard champagne, Nicolas Feuillatte NV. 

–En av de store opplevelsene tidlig i karrieren var i Reims da jeg hadde vunnet en Bollinger-konkurranse, og fikk servert middag med dielam og rosé-champagne, Bollinger RD ROSE 1979. Så fantastisk! 

Champagne kan serveres til det meste, mener Henriette.

–Jeg liker tørr champagne til rakfisk. Og jeg komponerer gjerne en champagnemeny med aperitiff av tørr champagne, fortsette med blanc de blancs til forrett, en lagret rosé til en kjøttrett, gjerne lam og en søt champagne til dessert. Det er alltid vellykket.

Hva er god champagne for deg?

–Det er viktig at den lukter godt, har mange små, tette, vedvarende bobler og friskhet, renhet og eleganse i smaken. Gjerne fyldig, men ikke for eiket. Da må i så fall eikepreget være elegant og integrert. Jeg foretrekker tørre champagner med lang ettersmak. Det gir lyst på et glass til, pirrer nysgjerrigheten og skaper en forfriskende opplevelse. Jeg er glad i blanc de noirs, de både smaker og interesserer meg! 

Angående glass, har Henriette forelsket seg i champagneglass og hvitvinsglass fra østerrikske Zalto. Hun heller den kalde champagnen rett under det bredeste partiet som gir masse aromaer og bevarer drikken frisk. Skjenk lite og ofte, sier hun, da er champagnen alltid kald og frisk.

–Champagne skjenker jeg alltid fra iskald flaske, champagne må være kald, avslutter Henriette Batt.

Bobleprofessor 

Gérard Liger-Belair ble også utnevnt til ridder av Champagne i år, under samme seremoni som Henriette. Han er professor av “Equipe Effervescence, Champagne et Applications” på Université de Reims Champagne-Ardenne og spesialist  på bobler.

Gérard Liger-Belair, hvordan definerer du en champagneboble?

–En champagneboble er en liten kule karbondioksid som dannes i flytende fase og stiger opp mot champagnens overflate gjennom oppdrift. Boblene dannes med nøyaktighet som i et urverk, og de fester seg på glassets små ujevne partier eller små støvpartikler. Formen er veldig typisk og visuelt tiltalende som små «bobletog» som stiger langs glasset.

Hvordan dannes boblene?

–En champagneboble er laget av CO2 (opprinnelig oppløst i væskefasen under annengangsgjæring i flasken og kalt “prise de mousse”). For å åpne seg trenger boblene små ufullkommenheter på glassveggen.

Hvor mange bobler finnes i en flaske champagne? Og hvor mange forsvinner når du åpner en flaske?

I en vanlig flaske på 75 cl vil det kunne dannes omtrent 10 millioner bobler, noe som tilsvarer rundt en million bobler per servert glass.

Når du åpner flasken forsiktig, mister du bare noen få bobler, men når du heller champagne i et glass, forårsaker bevegelsene oppløst CO2 til å forsvinne uten å danne bobler. Rundt en 1/3 av den totale mengden oppløst CO2 går tapt.

Hvorfor er noen bobler små, andre større? Og er størrelsen på boblen et tegn på kvalitet?

–Størrelsen på boblene skyldes hovedsakelig mengden oppløst CO2. Jo større mengde CO2, jo større er boblene. Egentlig reduseres mengden av oppløst CO2 gradvis under aldring av champagne. Eldre champagne har dermed mindre oppløst CO2 enn unge champagner, og produserer mindre bobler.

Størrelsen på boblene henger dermed heller sammen med champagnens alder, og egentlig ikke kvalitet.

Hvorfor danner noen glass mange bobler, andre ikke?

–Det skyldes ujevnhetene i glassveggen. Hvis et glass er perfekt rent, vil det ganske enkelt ikke være i stand til å produsere noen bobler. Det er ikke et spørsmål om bobleform, men det er et spørsmål om hvordan overflaten gradvis har blitt invadert med bittesmå partikler. Den beste måten for å sikre at glasset ditt vil avgi bobler, er å tørke det med et håndkle før du serverer champagne. Små fibre løsner fra håndkleet, fester seg på glassveggen og vil produsere de etterlengtede boblene.

Hva er etter din mening det perfekte champagneglasset?

–Når boblene sprenges på overflaten, overfører de både gassformet CO2 og aromaer i toppen av glasset. Hvis det er for mye CO2 i forhold til duften, vil du føle det vi kaller “carbonic bite”. Så for mye brus er ikke bra fordi for mange bobler betyr også for mye CO2, og dette er ganske irriterende for nesen.

I tillegg er glassformen også veldig viktig under smakingen. Et høyt glass, flûte, med smal åpning fungerer ganske dårlig fordi den vil konsentrere mengden av frigjorte CO2 bobler på et lite område. Resultatet er ofte et høyt nivå av CO2 som inhaleres og gir et ubehagelig stikk av karbon. Glass med bred åpning, coupe, er heller ingen ideell form. Du demper risikoen for karbonstikk, men problemet er at det store grensesnittet vil fortynne aromabildet. Så selv en svært god cuvée med komplekse aromaer kommer ikke til fullt uttrykk i et for åpent glass.

Det beste glasset fra et analytisk synspunkt, er et tulipanformet glass. Det er ikke for smalt og gir en sjenerøs duft med innsvingede kanter i glassåpningen som bevarer aromaene over champagneflaten.

Verdens fremste champagne-ekspert

Richard Juhlin regnes for en av de aller best på champagne. Han har skrevet flere bøker om den edle drikken, er mesterlig på blindsmaking, har arrangert verdens mest omfattende champagne-smaking og har totalt smakt på over 11.000 champagnevarianter. Juhlin har mottatt ordenen og æresprisen «l’Ordre du Mérite agricole» av det franske landbruksdepartementet og den franske Æreslegionen (Legion d’Honneur) tildelt av president Hollande i 2010. 

Richard, når og hvordan ble du fascinert av champagne?

–Jeg prøvde Mosel-viner med foreldrene mine på en tur da jeg var 8 år gammel, og det viste seg at jeg hadde stort talent for blindsmaking, så der startet egentlig vininteressen. Så drakk jeg enkle musserende viner på gymnaset og da jeg passerte Champagne i 1986 ble jeg frelst. Jeg tok noen flasker med hjem og leste alt jeg kunne. En livslang lidenskap ble født.

Hva har skjedd med din champagne-smak etter at du har smakt så ufattelig mange champagner? 

–Veldig interessant spørsmål som jeg har tenkt mye på selv. Selvfølgelig har jeg trent meg opp og fått en mer sofistikert smak med alderen som går mot tørrere, renere og mer sublime champagner. Ellers vil jeg si at jeg har gått fra å være skytshelgen for de små champagnehusene til å komme tilbake til de store husenes toppchampagner som mine virkelige favoritter.

Er du fortsatt like fascinert av og glad i champagne? 

–Ikke alltid, men så snart jeg får en pause fra den boblende drikken, kommer jeg tilbake med en lengsel og lidenskap som er like stor som før. Aller helst når jeg befinner meg i naturen med magisk utsikt og har en Champagne-fottur.

Kan du fortelle om noen helt spesielle champagne opplevelser?

–De finnes alle i min siste bok «Champagne Hiking» der jeg kombinerer verdens 100 beste champagner med de 100 beste stedene å drikke champagne. Må jeg velge én vil nok svaret bli Bollinger Vieilles Vignes i Patagonia og nasjonalparken Torres del Paine. Men ikke langt  etter kommer Henriot Cuvée 38 til Geiranger og Champagne Charlie og Bollinger RD i Lofoten, så Norges natur er i verdensklasse for å nyte verdensklasse champagne.

For norske champagnedrikkere som vil utvikle sin smak fra vanlig brut, hva kan du anbefale? Små produsenter? Spesielle årganger?

–Ja det er akkurat som du skriver i spørsmålet. Start med non-vintage brut, og ta deretter steget til vintage og prestisje cuvéer suksessivt. Utover det kan dere laste ned min internett-TV-serie, Champagne Masterclass i oktober, så får dere alle trinnene. Et generelt viktig råd er ikke å sitte fast i favorittvarianter, men fortsett å prøve så mange forskjellige varianter du kan.

Har du noen gode adresser for restauranter i Champagne og i Skandinavia?

–Assiette Champenoise og Les Crayères er de gastronomiske «musts» i Champagne, og her i Skandinavia er Sölleröd Kro utenfor København i en klasse for seg. Sverige har mange gode vinlister med champagne, men i Norge må man ut i den fantastiske naturen og gjøre sin egen Champagne Hiking med medbrakt flaske. Last ned min app med samme navn og registrer stedet og opplevelsen.

Hvilke av dine bøker passer for høsten? 

–Champagne Hiking! Vil man lese om en spesiell vin, så prøv min Champagne club-app der jeg har testet 11.000 champagner eller boken «En duft av Champagne».

Holder du foredrag eller smakinger i Oslo?

–Jeg pleier å gjøre 2-3 fremføringer i Norge hvert år. Ganske ofte knyttet til duft og smak generelt eller til norske råvarer og matindustrien som for eksempel sider, avslutter Richard Juhlin.

Champagne på 1-2-3

-Champagne lages kun i området Champagne, Frankrike. Jordsmonnet består av mange meter kritt.

-Champagne er en cuvée, dvs. det  en blanding av flere viner, fra flere parseller og årganger.

-Champagne lages på tre druer: Chardonnay, pinot noir og pinot meunier som alle blir håndplukket.

Champagnemetoden

Fremstillingen kalles «méthode traditionelle» hvor annengangsgjæring på flaske er det viktige aspektet. Sukker, gjær og vinblanding tappes på flaske, og en ny gjæring starter i flasken. Kullsyren som oppstår i prosessen bevares som bobler i den ferdige vinen. De døde gjærcellene blir skilt ut som bunnfall som vinen lagres på. Etter ferdig lagring fjerner man bunnfallet ved å reise flaskene gradvis fra horisontal til vertikal posisjon med bunnen opp, slik at bunnfallet samles i korken. Flaskehalsen fryses ned med bunnfallet, korken fjernes og det frosne bunnfallet skyves ut. Flasken blir til slutt fylt opp igjen med en blanding av vin og sukker som avgjør sødmegraden, og korket med champagnekork og ståltråd. 

Hva er crémant?

Musserende vin fremstilt etter «méthode traditionelle» i Frankrike utenfor Champagne, kalles crémant, som Crémant d’Alsace Crémant de Bourgogne, Crémant de Loire og  Crémant de Bordeaux. Bourgogne er vinområdet nærmest Champagne og med tilnærmet lik smaksprofil.

Musserende vin 

Musserende vin fremstilt etter «méthode traditionelle» i Spania kalles Cava. I Italia er området Franciacorta anerkjent for sine musserende viner på «méthode traditionelle». I Tyskland er vinprodusent Von Buhl hedret for sin musserende vin, de har tidligere kjellermester Mathieu Kauffmann fra Bollinger-champagne med på laget.

Prosecco fra Italia er laget på en annen måte, kalt charmat-metoden. Vinen, i temperaturkontrollert ståltank, settes under trykk. Gjær og sukker tilsettes vinen, og etter en rask gjæring nummer to fjernes bunnfallet, og vinen flasketappes under trykk. De fleste musserende viner lages på denne måten.


Om Gullaug Pless

FEELGOOD magasinet er min lidenskap, min idé, mitt livsprosjekt. Det handler om hvordan jeg ser verden og det jeg ønsker å formidle. Det er mine impulser skapt med min briller på, men også andres, mennesker som deler den samme ideen, livsfilosofien, og som har den samme formidlingsgleden som jeg selv har. Jeg er nysgjerrig og trigges av det ektefølte, det som skapes med pasjon og hengivenhet. FEELGOOD er et univers av godhet, et rom der jeg ønsker å formidle og dele gode sider av livet, det å leve og det å være menneske i travelhetens tid, her og nå i et rolig tempo. Reise og oppdage steder, kulturer, se god kunst, fin design, smake velsmakende mat, dele, gledes og leve litt langsommere. Menneskelige møter gir meg stadig ny innsikt i det å være, jeg prøver å forstå, se, være nysgjerrig og gjenskape møter slik at du kjenner det på pulsen gjennom min penn. Ta en titt på min instagrakonto #feelgoodmagasin. Her deler jeg inntrykk fra mine reiser, øyeblikk som gir meg god energi, som beriker, gir næring til sansene, som gir ro, men også livsglede og energi. Det behøver ikke være ekstragavant, gjerne nedpå og lavmælt, men kan også være storslått og vidunderlig. Jeg håper også man kan lære noe, se og gripe muligheter når alt er som på det mørkeste. Optimisme og takknemlighet vil alltid være viktig for meg. Feel good and do good, er min visjon og står som en lederstjerne i mitt liv og i mitt prosjekt.

Legg igjen en kommentar